Landsstyret i NLF 2023 – 2025 består av

Forbundsleder Camilla Austmo  Guddingstua Innherred LF forbundsleder@lottene.no
Nestleder Stefanie Sprong Haugaland LF nestleder@lottene.no
Rekruttering Mie Svarstad Moss/Rygge LF rekruttering@lottene.no
Utdanning Nina Karin Skogan Sør-Varanger LF utdanning@lottene.no
Presse og Informasjon Kontakt nestleder informasjon@lottene.no
Styremedlem Alexandra Nordahl Stavanger LF styremedlem@lottene.no
1. Varamedlem vara@lottene.no
2. Varamedlem Hege-Merethe Strømdahl Andøya LF
Ofte stilte spørsmål om NLF

1. Hvem kan bli lotte?

Alle kvinner og menn over 16 år og som har norsk statsborgerskap kan bli lotte.

2. Hvordan bli jeg medlem?

Du melder deg inn i Norges Lotteforbund og blir tilsluttet en av våre lokalforeninger. Foreningen din sørger for at du får de kursene du trenger for å være lotte. Klikk her for å bli medlem.

3. Hvor mye koster det å være lotte?

Medlemskapet i Norges Lotteforbund koster kr. 500,- i året. Som betalende medlem har du tilgang til en rekke spennende kurs og aktiviteter. Lottenes virksomhet finansieres delvis av egne og av statlige midler.

4. Hvorfor trenger vi et forsvar?

Et forsvar er en forsikring. Selv om det ikke er noen direkte trussel mot Norge i dag, ønsker vi å kunne leve i fred og frihet også i fremtiden. Et sterkt forsvar er derfor et fundament å bygge fortsatt demokrati og selvstyre på. Samfunnet kan dessuten være sårbart også i fredstid. Totalforsvaret, som består av den samlede sivile og militære beredskap, bidrar regelmessig ved sivile hendelser og kriser i inn- og utland.

Med vårt forsvar kan vi også hjelpe mennesker i andre land. I Norge tar vi fred og frihet nesten for gitt, men mange steder i verden lever folk i en helt annen virkelighet. Gjennom deltakelse i FNs og NATOs fredsbevarende styrker kan selv et lite land som Norge bidra til en tryggere verden.

5. Hvorfor har man lotter?

For at et forsvar skal kunne fungere må det være forankret i landets befolkning; det er helt avhengig av tilstrekkelig støtte fra folket. Vi som engasjerer oss i det frivillige forsvarsarbeidet mener at landets sikkerhet er noe som angår hele nasjonen. Tradisjonelt har Forsvaret bestått av pliktige og beordrede menn. Norges Lotteforbund mener at et lands forsvar angår alle, uavhengig av kjønn, og at man også på frivillig grunnlag skal kunne bidra med sitt engasjement.

6. Hva er en A-lotte?

A-lotte står for Avtale-lotte; en lotte med militær tjenesteavtale. Dersom du ønsker det kan du som lotte skrive tjenesteavtale med Heimevernet, selv om du ikke har gjennomgått førstegangstjeneste. Etter kurs i grunnleggende soldatferdigheter gis du tjenestestilling på lik linje med øvrig Heimevernspersonell. Hvilke stillinger du får tilbud om avhenger av din sivile kompetanse, dine interesser og det aktuelle Heimevernsområdets behov. Som HV-soldat kan du også få tilbud om deltakelse på Heimevernets befalskurs og bli beskikket som HV-befal.

For å kunne skrive tjenesteavtale må du være fylt 18 år, ha god helse og være i allmenn god fysisk form.

7. Må jeg vente til jeg har fylt 18 år før jeg deltar på militære kurs?

Ja, du må være fylt 18 år og være myndig for å kunne bære våpen. Ved fylte 16 år kan du imidlertid melde deg inn i Heimevernsungdommen og lære mye nyttig som kommer godt med enten du ønsker å gå førstegangstjeneste eller du velger å bli lotte. Mer om HVU kan du finne ved å gå inn her.

8. Hvor i Forsvaret kan jeg være som lotte?

Heimevernet har ansvaret for lottene, og det er med Heimevernet du skriver tjenesteavtale dersom du ønsker en ”grønn” tjeneste. Som Heimevernssoldat kan du i prinsippet settes til alle typer oppdrag. Din kompetanse og interesseområde i kombinasjon med HV-områdets behov vil imidlertid avgjøre hva slags stilling akkurat du får. Du kan være på geværlag, betjene samband, ha et ansvar innen sanitet, assistere innenfor etterretning og sikkerhet, eller ha stabsoppgaver som for eksempel personelloppfølging. For å nevne noe.

9. Må jeg være lotte innenfor det militære?

Nei, du kan engasjere deg i det lokale foreningsarbeidet. Du kan også utdanne deg til å bli en del av vår store gruppe med dyktige instruktører som underviser både intern og eksternt. Valget er ditt!

10. Hvorfor ikke gå førstegangstjeneste isteden?

Å være lotte og gå førstegangstjeneste står på ingen måte i noe motsetningsforhold. Mange lotter har begge deler. Men ”heltidstjeneste” som førstegangstjenesten og befalsutdanningen er, passer ikke for alle. Det er for eksempel mange unge kvinner og menn som ikke ønsker å utsette en sivil utdanning til fordel for militærtjeneste. Som lotte velger du selv hvor mye du ønsker å engasjere deg, om du ønsker en ”deltidstjeneste” innenfor Heimevernet eller Sivilforsvaret, eller du ønsker å drive organisasjonsutvikling internt i Norges Lotteforbund.

11. Er ikke lottene en gammeldags organisasjon?

Nei, nå for tiden putter vi ertesuppa i mikro’n… Spøk til side. Norges Lotteforbund utdanner kvinner og menn til tjeneste i stillinger hvor de nyeste militære og organisatoriske kunnskaper er hverdagsmat. Vi utdanner instruktører, ledere, sanitetspersonell; vi gir deg kurs i presentasjonsteknikk, foreningsteknikk og mediehåndtering. Gjennom vårt medlemskap i nettverket Kvinners Frivillige Beredskap kan du gå kurs i emosjonell førstehjelp, for å nevne noe. Skriver du tjenesteavtale med Heimevernet får du tilgang på deres fag- og ledelseskurs. Som lotte vil du oppleve at du ikke bare tilfører organisasjonen og totalforsvaret noe, men at du også beriker og utvikler deg selv. De ferdighetene og kunnskapene du tilegner deg som lotte vil du ha nytte av også i ditt øvrige liv.

12. Hvilken plass har lottene i et stadig mer redusert forsvar?

Forsvaret er i en sterk omstilling og rettes stadig mer mot et innsatsbasert forsvar som flyttes ved behov i inn- og utland. Heimevernet har territorielt ansvar i landet og ivaretar det militære fotavtrykket på lokalplan. Heimevernet ønsker en høyere andel frivillige i sin krigsorganisasjon og anser A-lotteordningen som en verdifull måte å få tak i forsvarsvillige på. Som A-lotte i Heimevernet yter du direkte til Forsvaret, ellers er det ved alle større øvelser og militære aktiviteter i fredstid behov for såkalt ”medfølgende personell”, dvs ikke-stridende personell som kan settes til forefallende oppgaver og på den måten er ”olje i maskineriet”.

13. Kan jeg gjøre FN-tjeneste som lotte?

Ikke i egenskap av å være lotte alene, men som lotte kan du tilegne deg kunnskaper og ferdigheter som kan telle ved søknad om tjeneste i internasjonale operasjoner. Norges Lotteforbund har begynt et engasjement for å øke kvinneandelen i det norske bidraget til internasjonale operasjoner, fordi vi mener det er viktig for å kunne løse oppdragene med større troverdighet og bedre fleksibilitet.

14. Hvorfor heter det lotter?

Lottene har sitt navn etter vår finske søsterorganisasjon Lotta Svärd-bevegelsen. Lotta Svärd var opprinnelig en litterær figur i den svenske forfatteren Johan Ludvig Runebergs 1800-talls epos ”Fänrik Ståls sägner”.

Norges Lotteforbund sin historie

NORGES LOTTEFORBUND ble stiftet 19. mars 1928, den gang under navnet NORSKE KVINNERS FRIVILLIGE VERNEPLIKT (NKFV) av den da pensjonerte rektor Jacobine Rye.

Ideen kom fra Finland hvor foreningen Lotta Svärd ble stiftet i 1918. Den arbeidet nært tilknyttet skyddskårforeningen. Navnet var hentet fra det store eposet til dikteren Johan Runeberg, fra verket Fänrik Ståls sägner. Tilsvarende forening ble stiftet i Sverige i 1924 som Landstormkvinnorna og i Danmark ble Danmarks lottekorps stiftet i 1946.

De første årene gikk med til å spre lottetanken og å samle inn penger. Lottene arrangerte kurs for militære kokker, i gassvern og sanitet for sivilbefolkningen, og produserte sanitetsmateriell og militært vinterutstyr. Enkeltmannspakker var noe av det viktigste.
Noen steder, som for eksempel i Trondheim, måtte man pakke 50 slike for i det hele tatt å kunne bli opptatt som lotte.

Igjennom 1930-årene appellerte NKFV til Storting og regjering om økte bevilgninger til Forsvaret, etter hvert som situasjonen i Europa utviklet seg stadig mer urovekkende, men forbundet ble ikke hørt.
9. april 1940 strømmet kvinner til NKFV for å hjelpe til der de kunne, men altfor mange hadde ingen fagopplæring eller trening for å fylle behovet.

NKFV arbeidet til begynnelsen av 1943, men måtte da etter ordre fra makthaverne oppløse organisasjonen. Mange av lottene gikk imidlertid under jorda og fortsatte i Mil.org. I de første krigsårene fortsatte lotteforeningene sitt arbeid; Hjelp til de krigsherjede distrikter og kjøkkentjeneste i administrasjonsrådets arbeidsleirer. Arbeidet besto i sanitetstjeneste, forpleining, transport og hjelp til krigsfangene.

I denne forbindelse må også nevnes den innsats de svenske lottene gjorde for de norske styrker som ble internert i Sverige.

De opprinnelige oppgaver med registrering av kvinner og opparbeidelse av sanitetsmateriell fortsatte. Lottene samarbeidet med Kvinnenes Arbeidshjelp og fikk i den anledning en hel del oppgaver.

Tanken bak lottearbeidet var å forberede de norske kvinner til i tilfelle krig å overta mennenes oppgaver der hvor det var praktisk. Den første tiden hadde de norske lotter mange vansker å kjempe med, men tross alt gikk det fremover med organisasjonen. I 1940 var det 53 foreninger med til sammen 16.000 lotter.

Straks etter krigens slutt ble lottene gjennom kringkastningen oppfordret til å melde seg til tjeneste, og forbundet ble etablert igjen.

I oktober 1945 ble det holdt landsmøte på Larkollen. Det var nå igjen 23 foreninger. Her ble det trukket opp nye rettningslinjer for NKFV og navnet ble forandret til Norges Lotteforbund, NLF.

Kronprinsesse Märtha var forbundets første høye beskytterinne. Da hun døde overtok Prinsesse Astrid, fru Ferner vervet.

Heimevernet begynte i 1946 å ta form og enkelte lotteforeninger hadde allerede vært i kontakt med de lokale HV-avdelinger. Det store stridsspørsmålet i 1947 var tvungen verneplikt for kvinner. Landsmøtet uttalte seg mot verneplikt for kvinner, men for alminnelig arbeidsplikt for kvinner i krig. 31. oktober 1947 ble det undertegnet en avtale mellom NLF og Heimevernet om samarbeid.

Fra 1. juli 1951 har NLF fått bevilget økonomisk støtte over statsbudsjettet. Pengene skal brukes bl.a. til forbundets administrasjon og til verving og utdannelse av lotter. Samme år ble det inngått avtaler med Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

Etter at NLF hadde fått avtaler med de forskjellige forsvarsgrenene/HV, fikk lottene spesialutdannelse og inngikk personlige avtaler om registrering (freds- og mob.plassering).

I følge St.p. av 1957 ble det bestemt at mob.plasserte lotter skulle stilles på lik linje med annet frivillig personell i Forsvaret og benevnes KIF reservepersonell.

I 1987 satte daværende GIHV ned et utvalg som la frem en innstilling om lottenes tjeneste i Forsvaret. På bakgrunn av innstillingen vedtok Stortinget i 1989 ny definisjon av lotter. Man fikk nå mulighet til å inngå personlig avtale med tjenestested om mobiliserings-disponering (A-lotte) og dermed også muligheter til å disponeres i stridende stilling. Ny samarbeidsavtale mellom NLF og FO ble inngått i 1990.

Da man etter Stortingets vedtak i 1977 forutså at lottenes muligheter for tjeneste i Forsvaret kunne bli innskrenket, ble samarbeidet med Direktoratet for Sivilt Beredskap styrket, og man inngikk en samarbeidsavtale i 1982.

I tråd med dette ble NLF’s formålsparagraf endret i 1985, og man tok inn begrepet Totalforsvaret i ordlyden. Samtidig ble punktet om å arbeide sosialt og humanitært tatt bort.

Kontakt oss

Følg oss på Facebook & SnapChat