- en del av Totalforsvaret

For hjem og fedreland

Norges Lotteforbund (NLF) er en frivillig organisasjon for kvinner og menn over 16 år med norsk statsborgerskap.

Lotter er kvinner og menn som ønsker å gjøre en innsats innen militært beredskapsarbeid og er en del av totalforsvaret.

Norges Lotteforbund samarbeider tett med Heimevernet (HV)

NLF har lokalforeninger rundt omkring i landet.

Disse foreningene driver aktiv organisasjonsvirksomhet og gjør tjenester for militære avdelinger lokalt.

NLFs formål er å arbeide for å styrke nasjonens forsvars- og beredskapsvilje og å dyktiggjøre kvinner og menn som i fredstid, ved krise og væpnet konflikt, kan arbeide i og for totalforsvaret.

Nyheter fra Norges Lotteforbund

Påmelding til GSU

Påmeldingsfristen til Grunnleggende Soldatutdanning (GSU) er 1. april. Send gjerne påmelding allerede nå, selv om ikke alle skjema er klare enda. De kan ettersendes. Alle skjema ligger her på siden. Husk at påmelding skal gå via foreningsleder eller...

Bli medlem

Vil du bli medlem?
Trykk på knappen under for å melde deg inn

Dokumenter

Her finner du håndboken for Lotter, skjemaer og
andre dokumenter

Lokalforeninger

Lotteforeningene er spredt omkring i landet.
Trykk på knappen for å bli kjent med foreningene våre.

Hva får du ut av et medlemsskap?

Som Lotte får du mulighet til å gjøre noe spennende, meningsfylt og utviklende i fritiden din. Samtidig får du mulighet til å bli kjent med kvinner og menn over hele landet.

Som Lotte kan du delta på et bredt spekter av kurs og aktiviteter.
Det tilbys kurs i alt fra organisasjonsteknikk, lederutvikling, instruksjon, CBRNE, samband, førstehjelp, sanitet, hjertestarter, skyting og sminke- og markørtjeneste.

Norges Lotteforbund (NLF) bidrar med beredskapsarbeid gjennom sine lokalforeninger. Norges Lotteforbund samarbeider med Heimevernet (HV) om militære og sivile beredskapsoppgaver.

GRUNNOPPLÆRING FOR LOTTER

Alle Lotter må fullføre følgende kurs:

  • Introduksjonskurs – en innføring i NLFs organisasjon og historie
  • Norsk Grunnkurs Førstehjelp (NGF)

Disse kursene foregår stort sett lokalt og gjennomføres i løpet av en helg.

AVTALE-LOTTE TIL HEIMEVERNET

Lotter kan inngår avtale om tjeneste med Forsvaret.
For å kunne gjøre dette må man gå følgende kurs (i tilleggg til de obligatoriske kursene)

  • Basiskurs – en helg med grønn tjeneste, hvor man går inn på bekledning, etablere leir, fyring av primus, CBRNE og noe skyting
  • Grunnleggende Soldatutdanning (GSU) –   3 uker på Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) på Dombås.
    Her vil man få praktisk opplæring i grunnleggende soldatferdigheter.

Som Lotte kan man etter endt kursing få avtale med Forsvaret og tjenestegjøre ut i fra egen kompetanse og tildelt stilling i Heimevernet. Det er også mulig å søke opptak i innsatsstyrkene i HV-distriktene.

Heimevernet ønsker flere Lotter i sin styrkestruktur (Avtale-lotter), og som medfølgende personell til ulike oppgaver.

Lotteforbundet og veien videre

Lottene har vært en forkjemper for allmenn verneplikt. Verneplikten er et bærende prinsipp i samfunnskontrakten mellom landets borgere og staten. Når Norge innførte allmenn verneplikt 1. januar 2015, ble vi det første NATO-landet som gir både menn og kvinner lik plikt til å verne om sitt land. I vår tid, med en ny sikkerhetspolitisk situasjon, har Forsvaret behov for mennesker med ulik bakgrunn og kompetanse for å løse et bredt spekter av oppgaver. Allmenn verneplikt gir Forsvaret et grunnlag for å rekruttere de best egnede og mest motiverte unge kvinner og menn fra hele befolkningen.

Samtidig vet vi at kvinner og menn som ikke skal eller har vært i førstegangstjeneste har lyst til å gjøre en innsats for totalforsvaret. Derfor skal Norges Lotteforbund fortsette å rekruttere Lotter som kan bidra positivt inn i sine heimevernsdistrikt.

Ofte stilte spørsmål om NLF

1. Hvem kan bli Lotte?

Alle norske statsborgere over 16 år kan bli medlem i Norges Lotteforbund og Lotte.

2. Hvordan bli jeg medlem?

Du melder deg inn i Norges Lotteforbund og blir tilsluttet en av våre lokalforeninger, eller bli direktemedlem i NLF. Du vil få informasjon om våre kurs, og kan da melde deg på de.

3. Hvor mye koster det å være Lotte?

Medlemskapet i Norges Lotteforbund koster kr. 500,- i året. Som betalende medlem har du tilgang til en rekke spennende kurs og aktiviteter. Lottenes virksomhet finansieres delvis av egne og av statlige midler.

4. Hvorfor trenger vi et forsvar?

Et forsvar er en forsikring. Selv om det ikke er noen direkte trussel mot Norge i dag, ønsker vi å kunne leve i fred og frihet også i fremtiden. Et sterkt forsvar er derfor et fundament å bygge fortsatt demokrati og selvstyre på. Samfunnet kan dessuten være sårbart også i fredstid. Totalforsvaret, som består av den samlede sivile og militære beredskap, bidrar regelmessig ved sivile hendelser og kriser i inn- og utland.

Med vårt forsvar kan vi også hjelpe mennesker i andre land. I Norge tar vi fred og frihet nesten for gitt, men mange steder i verden lever folk i en helt annen virkelighet. Gjennom deltakelse i FNs og NATOs fredsbevarende styrker kan selv et lite land som Norge bidra til en tryggere verden.

5. Hvorfor har man Lotter?

For at et forsvar skal kunne fungere må det være forankret i landets befolkning; det er helt avhengig av tilstrekkelig støtte fra folket. Vi som engasjerer oss i det frivillige forsvarsarbeidet mener at landets sikkerhet er noe som angår hele nasjonen. Norges Lotteforbund mener at et lands forsvar angår alle, og at man også på frivillig grunnlag skal kunne bidra med sitt engasjement.

6. Hva er en Avtale-Lotte?

Avtale-Lotter har samme rettigheter og plikter som øvrig personell i Heimevernet.

For å kunne skrive tjenesteavtale må du være fylt 18 år, ha god helse og være i allmenn god fysisk form.

7. Må jeg vente til jeg har fylt 18 år før jeg deltar på militære kurs?

Ja, du må være fylt 18 år og være myndig for å kunne bære våpen. Ved fylte 16 år kan du imidlertid delta på Lottenes kurs. Du må være 18 år for å gå Grunnleggende Soldatutdanning (GSU). Dette grunnet at man må være 18 år for å delta på stridstrening og stridsskyting, og dette er hoveddelen av dette kurset.

8. Hvor i Forsvaret kan jeg være som Lotte?

Heimevernet har ansvaret for Lottene, og det er med Heimevernet du skriver tjenesteavtale dersom du ønsker en militær tjeneste som Lotte. Som Heimevernssoldat kan du i prinsippet settes til alle typer oppdrag. Din kompetanse og interesseområde i kombinasjon med HV-områdets behov vil imidlertid avgjøre hva slags stilling akkurat du får. Du kan være på geværlag, betjene samband, ha et ansvar innen sanitet, assistere innenfor etterretning og sikkerhet, eller ha stabsoppgaver som for eksempel personelloppfølging. For å nevne noe.

9. Må jeg være Lotte innenfor det militære?

Nei, du kan engasjere deg i det lokale foreningsarbeidet. Du kan også utdanne deg til å bli en del av vår store gruppe med dyktige instruktører som underviser både intern og eksternt. Du kan også bidra innenfor sminke- og markørtjeneste. Dyktige sminkører og markører er viktig for å gi realistisk øving for de som øver. Valget er ditt!

10. Hvorfor ikke gå førstegangstjeneste isteden?

Å være Lotte og gå førstegangstjeneste står på ingen måte i noe motsetningsforhold. Mange Lotter har begge deler. Men tjeneste på heltid, som førstegangstjenesten og befalsutdanningen er, passer ikke for alle. Det er for eksempel mange unge kvinner og menn som ikke ønsker å utsette en sivil utdanning til fordel for militærtjeneste. Som Lotte velger du selv hvor mye du ønsker å engasjere deg, om du ønsker en deltidstjeneste innenfor Heimevernet eller Sivilforsvaret, undervisning sivilit eller militært eller om du ønsker å drive organisasjonsutvikling internt i Norges Lotteforbund.

11. Er ikke Lottene en gammeldags organisasjon?

Norges Lotteforbund utdanner kvinner og menn til tjeneste i stillinger hvor de nyeste militære og organisatoriske kunnskaper er hverdagsmat. Vi utdanner instruktører, ledere, sanitetspersonell; vi gir deg kurs i presentasjonsteknikk, foreningsteknikk og mediehåndtering. Gjennom vårt medlemskap i nettverket Norsk TotalforsvarsForum finnes også ulike tilbud innenfor beredskapstankegangen. Skriver du tjenesteavtale med Heimevernet får du tilgang på deres fag- og ledelseskurs. Som Lotte vil du oppleve at du ikke bare tilfører organisasjonen og totalforsvaret noe, men at du også beriker og utvikler deg selv. De ferdighetene og kunnskapene du tilegner deg som Lotte vil du ha nytte av også i ditt øvrige liv.

12. Hvilken plass har Lottene i et stadig mer redusert forsvar?

Forsvaret er i en sterk omstilling og rettes stadig mer mot et innsatsbasert forsvar som flyttes ved behov i inn- og utland. Heimevernet har territorielt ansvar i landet og ivaretar det militære fotavtrykket på lokalplan. Heimevernet ønsker en høyere andel frivillige i sin krigsorganisasjon og anser A-Lotteordningen som en verdifull måte å få tak i forsvarsvillige på. Som A-Lotte i Heimevernet yter du direkte til Forsvaret, ellers er det ved alle større øvelser og militære aktiviteter i fredstid behov for såkalt medfølgende personell, dvs ikke-stridende personell som kan settes til forefallende oppgaver og på den måten er «olje i maskineriet».

13. Kan jeg gjøre FN-tjeneste som Lotte?

Ikke i egenskap av å være Lotte alene, men som Lotte kan du tilegne deg kunnskaper og ferdigheter som kan telle ved søknad om tjeneste i internasjonale operasjoner. Du må gjennomføre og bestå GSU før du kan søke om tjeneste i internasjonale operasjoner. Sivil utdanning og kompetanse kan også vektlegges når du søker utenlandstjeneste.

14. Hvorfor heter det Lotter?

Lottene har sitt navn etter vår finske søsterorganisasjon Lotta Svärd-bevegelsen. Lotta Svärd var opprinnelig en litterær figur i den svenske forfatteren Johan Ludvig Runebergs 1800-talls epos «Fänrik Ståls sägner». Norges Lotteforbund ble startet i 1928, men da under navnet «Norske Kvinners Frivillige Verneplikt», forkortet NKFV. NKFV arbeidet til begynnelsen av 1943, men måtte da etter ordre fra makthavende oppløse organisasjonen. Mange av Lottene gikk imidlertid under jorda og fortsatte i Mil.org. Straks etter krigens slutt ble Lottene gjennom kringkastningen oppfordret til å melde seg til tjeneste, og forbundet ble etablert igjen. På landsmøte i oktober 1945 ble det trukket opp nye retningslinjer for NKFV, og navnet ble forandret til Norges LOtteforbund, NLF.

Norges Lotteforbund sin historie

NORGES LOTTEFORBUND ble stiftet 19. mars 1928, den gang under navnet NORSKE KVINNERS FRIVILLIGE VERNEPLIKT (NKFV) av den da pensjonerte rektor Jacobine Rye.

Ideen kom fra Finland hvor foreningen Lotta Svärd ble stiftet i 1918. De arbeidet nært tilknyttet skyddskårforeningen (beskyttelseskorpset). Navnet var hentet fra nasjonalskalden Johan Runeberg sitt verket «Fänrik Ståls sägner». Det handler om Lotta som fulgte sin soldatmann i krigen og senere, etter ektemannens død i kamp, likevel fortsatte å være ved fronten å pleie de sårede soldatene. Tilsvarende forening ble stiftet i Sverige i 1924 som Landstormkvinnorna og i Danmark ble Danmarks lottekorps stiftet i 1946.

De første årene gikk med til å spre lottetanken og å samle inn penger. Lottene arrangerte kurs for militære kokker, i gassvern og sanitet for sivilbefolkningen, og produserte sanitetsmateriell og militært vinterutstyr. Enkeltmannspakker var noe av det viktigste.

Noen steder, som for eksempel i Trondheim, måtte man pakke 50 slike for i det hele tatt å kunne bli opptatt som lotte.

Igjennom 1930-årene appellerte NKFV til Storting og regjering om økte bevilgninger til Forsvaret, etter hvert som situasjonen i Europa utviklet seg stadig mer urovekkende, men forbundet ble ikke hørt.

9. april 1940 strømmet kvinner til NKFV for å hjelpe til der de kunne, men altfor mange hadde ingen fagopplæring eller trening for å fylle behovet.

NKFV arbeidet til begynnelsen av 1943, men måtte da etter ordre fra makthaverne oppløse organisasjonen. Mange av lottene gikk imidlertid under jorda og fortsatte i Mil.org. I de første krigsårene fortsatte lotteforeningene sitt arbeid; Hjelp til de krigsherjede distrikter og kjøkkentjeneste i administrasjonsrådets arbeidsleirer. Arbeidet besto i sanitetstjeneste, forpleining, transport og hjelp til krigsfangene.

I denne forbindelse må også nevnes den innsats de svenske lottene gjorde for de norske styrker som ble internert i Sverige.

De opprinnelige oppgaver med registrering av kvinner og opparbeidelse av sanitetsmateriell fortsatte. Lottene samarbeidet med Kvinnenes Arbeidshjelp og fikk i den anledning en hel del oppgaver.

Tanken bak lottearbeidet var å forberede de norske kvinner til i tilfelle krig å overta mennenes oppgaver der hvor det var praktisk. Den første tiden hadde de norske lotter mange vansker å kjempe med, men tross alt gikk det fremover med organisasjonen. I 1940 var det 53 foreninger med til sammen 16.000 lotter.

Straks etter krigens slutt ble lottene gjennom kringkastningen oppfordret til å melde seg til tjeneste, og forbundet ble etablert igjen.

I oktober 1945 ble det holdt landsmøte på Larkollen. Det var nå igjen 23 foreninger. Her ble det trukket opp nye rettningslinjer for NKFV og navnet ble forandret til Norges Lotteforbund, NLF.

Kronprinsesse Märtha var forbundets første høye beskytterinne. Da hun døde overtok Prinsesse Astrid, fru Ferner vervet.

Heimevernet begynte i 1946 å ta form og enkelte lotteforeninger hadde allerede vært i kontakt med de lokale HV-avdelinger. Det store stridsspørsmålet i 1947 var tvungen verneplikt for kvinner. Landsmøtet uttalte seg mot verneplikt for kvinner, men for alminnelig arbeidsplikt for kvinner i krig. 31. oktober 1947 ble det undertegnet en avtale mellom NLF og Heimevernet om samarbeid.

Fra 1. juli 1951 har NLF fått bevilget økonomisk støtte over statsbudsjettet. Pengene skal brukes bl.a. til forbundets administrasjon og til verving og utdannelse av lotter. Samme år ble det inngått avtaler med Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

Etter at NLF hadde fått avtaler med de forskjellige forsvarsgrenene/HV, fikk lottene spesialutdannelse og inngikk personlige avtaler om registrering (freds- og mob.plassering).

I følge St.p. av 1957 ble det bestemt at mob.plasserte lotter skulle stilles på lik linje med annet frivillig personell i Forsvaret og benevnes KIF reservepersonell.

I 1987 satte daværende GIHV ned et utvalg som la frem en innstilling om lottenes tjeneste i Forsvaret. På bakgrunn av innstillingen vedtok Stortinget i 1989 ny definisjon av lotter. Man fikk nå mulighet til å inngå personlig avtale med tjenestested om mobiliserings-disponering (A-lotte) og dermed også muligheter til å disponeres i stridende stilling. Ny samarbeidsavtale mellom NLF og FO ble inngått i 1990.

Da man etter Stortingets vedtak i 1977 forutså at lottenes muligheter for tjeneste i Forsvaret kunne bli innskrenket, ble samarbeidet med Direktoratet for Sivilt Beredskap styrket, og man inngikk en samarbeidsavtale i 1982.

I tråd med dette ble NLF’s formålsparagraf endret i 1985, og man tok inn begrepet Totalforsvaret i ordlyden. Samtidig ble punktet om å arbeide sosialt og humanitært tatt bort.

Kontakt oss

Følg oss på Facebook & SnapChat